Koronafast?

Da har du kanskje litt tid til overs? Tid som du ikke får brukt på alt det du pleier å bruke tiden din på? Jeg tror at vi sitter i mange ulike situasjoner over det ganske land akkurat nå. Vi sitter i isolasjon, karantene eller bare i ro. Noen av oss sjonglerer hjemmeskole, barnehagebarn, hjemmekontor og alskens andre utfordringer som oppstår innenfor husets fire vegger, og drømmer om å få litt alenetid. Andre av oss sitter mutters alene og ønsker mest av alt noen å snakke med, kanskje en klem, til og med? Noen har det som nå så fint heter samfunnskritiske jobber og står på døgnet rundt, med og uten hjemmeværende barn og kompliserte kabaler som skal gå ihop i et samfunn som plutselig står stille. Eller vi sitter her, permittert, eller med yrkesforbud og lurer på hvordan vi skal klare oss både til krisen er over og etterpå… Så hva nå?

Jeg vet at situasjonen er ny for de fleste, og det er mange tips her ute om hvordan få hverdagen til å gå rundt, og hva du kan gjøre for økonomien din. Jeg har lyst til å bidra med noe annet. Spørsmål til ettertanke. For hva er vel viktigere enn å vite hvor vi er på vei? Så hvis du sitter og har litt ekstra tid, tygg litt på dette:

Hva er viktig for meg?

Da tenker jeg på hva som er viktig for deg når du skreller vekk alt det andre. Sånn som nå, når livet plutselig står stille, og du ikke kan lene deg på trening, venner, kafebesøk, shopping, karriere og hva som helst annet som dukker opp når vi først svarer på dette litt plagsomme spørsmålet. «Hva er egentlig viktig for meg?»

Det jeg lander på, etter at jeg har svart mann, barn, venner, familie, menighet, jobb… er relasjoner. Det er viktig for meg. Det er flere andre ting også, viktige verdier som jeg kan styre etter, heldigvis. Jeg trenger ikke gå uten kompass. Så da blir bonusspørsmålet:

Hvilke verdier er viktige for meg?