Når bekymringene kommer

I dag har jeg lyst til å dele noen tanker om bekymring. For det er så lett at den tar plass. Stor plass. Uten at det gjør livet noe bedre i det hele tatt. Så jeg vil oppmuntre deg til å gjøre noe med bekymringene dine.

Når du oppdager at du bekymrer deg, kan du spørre deg selv disse spørsmålene:

  • Er bekymringen reell?
  • Er det noe jeg kan gjøre med det jeg er bekymret for? Hvis jeg er bekymret for økonomien, er det beste du kan gjøre å få oversikt. Se på inntekter og utgifter. Sett opp et regnskap så du ser hvor mye penger du bruker, og hva du bruker pengene på. Sett opp et budsjett så du ser om det går rundt med den økonomien du har nå. Hvis du ikke kan gjøre alle grep med en gang,
  • Legg en plan. I morgen ringer jeg forsikringsselskapet og banken. Så mye kan jeg betale på gjelden min hver måned. Søndager lager vi matplan og handleliste for uka. Få kontroll. Og følg planen. Da vet du at det går greit, og du trenger ikke bekymre deg.

Så, gjør det du kan i dag, og la morgendagen bekymre seg for seg selv!

Ofte bunner bekymringene våre i det ukjente, det vi ikke har kontroll over. En god måte for meg å unngå at bekymringen tar overhånd på, er å legge en plan. På den måten kan jeg identifisere problemene, se hva jeg kan gjøre noe med. Hva gjør jeg, hvis jeg, for eksempel, er bekymret for at det skal begynne å brenne? Det er gjerne et scenario som spiller seg i hodet mitt, ett spørsmål som gjentar seg. Hvordan skal jeg få barna ut hvis det begynner å brenne mens vi sover?

Bekymringen er reell. Det kan begynne å brenne. Mens vi sover. OK. Steg 2. Hva kan jeg gjøre med det? Vi sover i 2. etasje, så vi har installert brannstige utenfor soverommet vårt. Vi har seriekoblede røykvarslere. Jeg gjør mitt beste for at det skal være mulig å hente ut ungene fra rommene deres uten å tråkke på altfor mye lego og andre leker på veien, eller snuble i støvsugeren og andre hindringer. Jeg har vært gjennom alternativene i hodet, så jeg er forberedt. Jeg kan slutte å lade mobilen om natta… og lytte til alminnelige brannvernråd. Som ikke å kjøre vaskemaskin, tørketrommel og oppvaskmaskin om natta, eller når vi er borte. Sove med lukket dør. Slike ting. Ha brannøvelse med barna så vi alle vet hva som skal gjøres hvis det skjer. Og vite at jeg er så forberedt som jeg kan bli, og at jeg har gjort det jeg kan for at det ikke skal skje. Da er jeg i stand til å parkere den bekymringen ganske langt bak i hodet, så den ikke tar opp nevneverdig med plass.

Dette er mitt tips. Og hvis du allerede i første spørsmål innser at bekymringen din ikke har feste i virkeligheten, så er det bare å la den fare. Ikke gidd å gi den rom. Tenk på noe annet i stedet. Noe du er takknemlig for. Lytt til en sang som gjør deg glad. Gå en tur og få litt frisk luft, det er godt når du skal jobbe deg gjennom bekymringen din også. Det hjelper faktisk ofte!