Når bekymringene kommer

I dag har jeg lyst til å dele noen tanker om bekymring. For det er så lett at den tar plass. Stor plass. Uten at det gjør livet noe bedre i det hele tatt. Så jeg vil oppmuntre deg til å gjøre noe med bekymringene dine.

Når du oppdager at du bekymrer deg, kan du spørre deg selv disse spørsmålene:

  • Er bekymringen reell?
  • Er det noe jeg kan gjøre med det jeg er bekymret for? Hvis jeg er bekymret for økonomien, er det beste du kan gjøre å få oversikt. Se på inntekter og utgifter. Sett opp et regnskap så du ser hvor mye penger du bruker, og hva du bruker pengene på. Sett opp et budsjett så du ser om det går rundt med den økonomien du har nå. Hvis du ikke kan gjøre alle grep med en gang,
  • Legg en plan. I morgen ringer jeg forsikringsselskapet og banken. Så mye kan jeg betale på gjelden min hver måned. Søndager lager vi matplan og handleliste for uka. Få kontroll. Og følg planen. Da vet du at det går greit, og du trenger ikke bekymre deg.

Så, gjør det du kan i dag, og la morgendagen bekymre seg for seg selv!

Ofte bunner bekymringene våre i det ukjente, det vi ikke har kontroll over. En god måte for meg å unngå at bekymringen tar overhånd på, er å legge en plan. På den måten kan jeg identifisere problemene, se hva jeg kan gjøre noe med. Hva gjør jeg, hvis jeg, for eksempel, er bekymret for at det skal begynne å brenne? Det er gjerne et scenario som spiller seg i hodet mitt, ett spørsmål som gjentar seg. Hvordan skal jeg få barna ut hvis det begynner å brenne mens vi sover?

Bekymringen er reell. Det kan begynne å brenne. Mens vi sover. OK. Steg 2. Hva kan jeg gjøre med det? Vi sover i 2. etasje, så vi har installert brannstige utenfor soverommet vårt. Vi har seriekoblede røykvarslere. Jeg gjør mitt beste for at det skal være mulig å hente ut ungene fra rommene deres uten å tråkke på altfor mye lego og andre leker på veien, eller snuble i støvsugeren og andre hindringer. Jeg har vært gjennom alternativene i hodet, så jeg er forberedt. Jeg kan slutte å lade mobilen om natta… og lytte til alminnelige brannvernråd. Som ikke å kjøre vaskemaskin, tørketrommel og oppvaskmaskin om natta, eller når vi er borte. Sove med lukket dør. Slike ting. Ha brannøvelse med barna så vi alle vet hva som skal gjøres hvis det skjer. Og vite at jeg er så forberedt som jeg kan bli, og at jeg har gjort det jeg kan for at det ikke skal skje. Da er jeg i stand til å parkere den bekymringen ganske langt bak i hodet, så den ikke tar opp nevneverdig med plass.

Dette er mitt tips. Og hvis du allerede i første spørsmål innser at bekymringen din ikke har feste i virkeligheten, så er det bare å la den fare. Ikke gidd å gi den rom. Tenk på noe annet i stedet. Noe du er takknemlig for. Lytt til en sang som gjør deg glad. Gå en tur og få litt frisk luft, det er godt når du skal jobbe deg gjennom bekymringen din også. Det hjelper faktisk ofte!

Tenk positivt

Åh, hva tanken kan gjøre med oss! Tenk at vi kan forme så mye av dagen med vår innstilling…

Som mannen tenker i sitt hjerte, slik er han

Salomos ordspråk

Derfor, la oss gjøre vårt beste for å tenke positivt. Finn lyspunktene. Fokuser på det som er bra, fint og flott. Hold fast på det gode. Nyt soloppgangen hvis du er oppe så tidlig. Lukt på en blomst. Gjør noe som gjør deg glad.

Hva er du takknemlig for i dag?

Jeg anbefaler å starte dagen med takknemlighet. Tenk den, si den, skriv den. Gjør det som passer for deg. Og jeg utfordrer deg til å finne minst fem ting som du er takknemlig for. I dag. Så kan du gjøre det samme i morgen. Og så kan du avslutte dagen med det samme. Takknemlighet gjør underverker!

Stressmestring

Erfaringen tilsier at det tar litt tid å venne seg til endring. For mange er tiden vi er inne i full av store endringer. Dagene blir veldig annerledes for de av oss som plutselig har barna hjemme hele dagen. Da er det fint å legge en liten slagplan for hvordan skape gode dager, minner og opplevelser. Selv om det kan være krevende å skulle følge opp både jobb og barn på fulltid – samtidig, så hjelper det ikke å stresse. Og det hjelper i hvert fall ikke å skulle gjøre alt du ikke rekker til vanlig når timene i dagen plutselig ikke går opp med alt som skal gjøres. Det er bare å se det i øynene; to foreldre i full jobb med hjemmekontor og barn som skal underholdes/undervises, alle innenfor hjemmets fire vegger… Det er duket for avbrytelser, konflikter og et stadig økende frustrasjonsnivå. Så hva gjør du når det koker rundt deg?

Hva gjør du når det koker rundt deg?

Mye kan heldigvis forebygges med litt planlegging. Dette er tiden for uortodokse metoder og arbeidstider. Det kan være en god idé å dele dagen inn i bolker. Jeg jobber fra tidlig morgen, mens du får gang på ungene (som forhåpentligvis ikke trenger å vekkes, men kan sove til de våkner selv), ordner frokost og holder fortet til lunsj. Etter lunsj er det din tur til å jobbe, mens jeg tar meg av barna og lager middag. I morgen kan vi gjøre det motsatt. Eller hva i verden som passer for dere.

Og legg en plan for hva som skal skje når energien blir uutholdelig. Når de slåss så busta fyker, når blodtrykket når uante høyder, når du kjenner at du holder på å sprekke… Vær forberedt på at disse tingene kommer til å skje, og legg en strategi på forhånd for hvordan du/dere skal takle det. Gå ut en tur, hvis dere kan gjøre det. Bruk hagen for alt den er verdt, hvis du har en. Send de ut for å hoppe tau, løpe rundt huset, sett på en treningsvideo, eller musikk og dans. Få utløp for energien. Ta med ungene på det som skal gjøres. Tørke støv, støvsuge, vaske bad, vaske bil, rake i hagen, lage middag, ta oppvasken, vaske klær… Bak sammen, spis sammen, les sammen, spill sammen,vær sammen. Stress ned og smil. Det går bra. Og jo roligere du er, jo roligere blir barna. Husk at de speiler deg. Dagens bonusspørsmål:

Hvordan kan dere alle få nok alenetid? Nok kos og oppmerksomhet?

Koronafast?

Da har du kanskje litt tid til overs? Tid som du ikke får brukt på alt det du pleier å bruke tiden din på? Jeg tror at vi sitter i mange ulike situasjoner over det ganske land akkurat nå. Vi sitter i isolasjon, karantene eller bare i ro. Noen av oss sjonglerer hjemmeskole, barnehagebarn, hjemmekontor og alskens andre utfordringer som oppstår innenfor husets fire vegger, og drømmer om å få litt alenetid. Andre av oss sitter mutters alene og ønsker mest av alt noen å snakke med, kanskje en klem, til og med? Noen har det som nå så fint heter samfunnskritiske jobber og står på døgnet rundt, med og uten hjemmeværende barn og kompliserte kabaler som skal gå ihop i et samfunn som plutselig står stille. Eller vi sitter her, permittert, eller med yrkesforbud og lurer på hvordan vi skal klare oss både til krisen er over og etterpå… Så hva nå?

Jeg vet at situasjonen er ny for de fleste, og det er mange tips her ute om hvordan få hverdagen til å gå rundt, og hva du kan gjøre for økonomien din. Jeg har lyst til å bidra med noe annet. Spørsmål til ettertanke. For hva er vel viktigere enn å vite hvor vi er på vei? Så hvis du sitter og har litt ekstra tid, tygg litt på dette:

Hva er viktig for meg?

Da tenker jeg på hva som er viktig for deg når du skreller vekk alt det andre. Sånn som nå, når livet plutselig står stille, og du ikke kan lene deg på trening, venner, kafebesøk, shopping, karriere og hva som helst annet som dukker opp når vi først svarer på dette litt plagsomme spørsmålet. «Hva er egentlig viktig for meg?»

Det jeg lander på, etter at jeg har svart mann, barn, venner, familie, menighet, jobb… er relasjoner. Det er viktig for meg. Det er flere andre ting også, viktige verdier som jeg kan styre etter, heldigvis. Jeg trenger ikke gå uten kompass. Så da blir bonusspørsmålet:

Hvilke verdier er viktige for meg?

FRIHET!!

Vet du hva jeg tenkte på? At det er frihet (ja, nettopp!) i et budsjett!

Og hvorfor det? Vel, la meg først fortelle hva jeg legger i ordet budsjett, så vi snakker om de samme tingene her.

Når jeg snakker om budsjett, så tenker jeg på en god oversikt, hvor året er delt inn i måneder, og detaljnivået er akkurat nok til at du får med deg det du har av utgifter (og inntekter), gjerne fordelt på når det skal betales. (Kommunale avgifter som kommer hver tredje måned, for eksempel, forsikring og årsavgifter en gang i året, større strømregning om vinteren enn om sommeren osv.)

Og så er det en forutsetning at ikke dette budsjettet legges i en skuff, men følges opp fortløpende. (Daglig, ukentlig, månedlig, ettersom det passer deg.)
Dette høres mer ut som lenker, tenker du sikkert nå. Men ikke så fort.
Fordelene veier opp ulempene, med mindre du har en hel pengebinge å ta av.

For hvor mange av oss er det som har like mye penger som onkel Skrue?

Så til poenget:

Du får kontroll over økonomien din. Du vet hva som kommer og når det kommer, og vet hva du har til overs. Eller at du ikke har det.
Du vet hvor mye du kan bruke på de ulike postene i løpet av uka/måneden/året.
Det er lettere å si nei, eller ja, til ting som dukker opp.
Du trenger ikke bekymre deg over økonomien.
Pengene kan jobbe for deg, og hjelpe deg å nå målene dine, i stedenfor å bare bli borte mellom fingrene dine.
Det er lettere å prioritere.
Du sløser ofte mindre når du ser hva du bruker pengene på. (Bruker jeg mye penger på kaffelatte?
Det er lettere å få råd til det du ønsker deg, og er lettere å spare.

Nå vet jeg at dette ikke kommer automatisk og helt av seg selv, men som med alt annet – dørstokkmila er verst. Men det er bare å sette i gang, for det er en fantastisk premie som venter på deg.

Frihet!

Takknemlighet

I denne søte adventstid…

Hvor ønskelistene er lange, og gjørelistene enda lengre. Så kjenner jeg at jeg har lyst å lage enda en. En takknemlighetsliste!

Det er så utrolig lett å sammenligne seg med andre. Som har mer, er mer, får til mer, rekker mer, gjør mer… Andres hus er kosligere, renere, ryddigere, stiligere, varmere…
2016-01-17-11-15-28

Og så lett som jeg glemmer å være takknemlig for det jeg har og den jeg er! Enda det er den enkleste måten å få et godt liv på…

Det trenger ikke være stort og dyrt, feiende flott og imponerende. Jeg ønsker å være takknemlig.

Takknemlig for

At jeg lever og er frisk
For familien min, både den jeg kommer fra og den som nå er min, med mann og barn.
At jeg bor i et land hvor det er fred, og et trygt nabolag.
At vi har et helsevesen som tar hånd om oss når det er nødvendig.
Et hus å bo i, hvor jeg holder varmen i kulda.
Varmt vann
Vaskemaskin og oppvaskmaskin
Dusj og do…
Klær og sko
Ei seng å sove i, med både dyne og pute.
Venner som jeg er glad i (og som er glad i meg)
En fantastisk jobb
Og et pledd å tulle meg inn i.
Elektrisitet (selv om det er koselig med stearinlys)
En godstol å sitte i (med en varm tekopp)
At jeg får lov til å tro, be, samles i menighet og lese bibelen uten å være redd for å bli torturert og kastet i fengsel.
At jeg kan gå og legge meg og sove trygt.
Takknemlig for at jeg kan glede meg til jul.

Og listen kan gjøres mye lenger.

Hva står på din takknemlighetsliste?

Ledertrening

Jeg har gjort meg noen tanker om ledertrening og erfaring i ledelse… En søndag morgens filosofiske betraktninger…

Etter at jeg ble mamma har jeg fått erfaring og utvidet kompetanse på følgende felter (og de fleste mødre med meg):

Døgnvakt – hver dag, året rundt. Det er bare å rope – jeg slipper alt jeg har i hendene og kommer løpende til. Spy i senga og utover gulvet, i håret og på klærne? Ikke noe problem, vi dusjer, vasker, skifter og trøster, får satt på vaskemaskinen midt på natta og legger oss til å sove igjen. Fem ganger til før morgenen gryr, sa du? Vi tar det på strak arm!

Motivator – Jeg kan få den mest motvillige til å gjøre en nesten hvilken som helst oppgave, bare gi meg litt tid…

Organisator – Dagen må planlegges til minste detalj for å få med seg alt.

Logistikk – Hente, bringe, sende, levere, rett barn med rett tilbehør på riktig plass til rett tid…

Lagersjef – Holder orden på og vet hvor alt befinner seg – til enhver tid og nærmest i søvne. Gode systemer er et must i travle morgenminutter og ettermiddagsrush inn og ut av dørene. For ikke å snakke om å passe på at klærne er hele, rene og fremdeles passer; hvilket bringer oss til neste:

Innkjøpssjef – Her skal mat i hus, den er relativt grei. I tillegg skal alt av utstyr være på plass; klær, utetøy, pentøy, skotøy og utstyr slites og vokses ut av i et forrykende tempo, og må erstattes fortløpende. I tillegg skal det holdes oversikt over hva som er i hus og hva som til enhver tid mangler. Pluss at bursdagsgaver til venner plutselig må skaffes til veie på kort varsel.

Budsjettoppfølging – Med alt som er nevnt under punktet over, så følger også til tider stram likviditet og medfølgende styring. Et budsjett er et must i hverdagen, og oppfølgingen gjøres løpende.

Evaluering og oppfølging – Lekselesing, foreldremøter, foreldresamtaler, aktiviteter… Hvordan har de det? Trives de, går det bra faglig, sosialt? Stadige korrigeringer av oppførsel må til. Og tilbakemeldingene er umiddelbare og direkte ; Mamma, du er så dum! Dette er urettferdig!’ Vi takler det og.

For ikke å snakke om at du blir en kløpper i konsekvensanalyse! Hva blir konsekvensene av å la miniputten sovne på armen, komme inn i senga mi på nettene? Hva skjer hvis jeg gir etter nå? Hvis jeg tar dèt tonefallet, er hundre-og-ett ute… Riktig rekkefølge er viktig. Søvn, mat, kos og SÅ kan vi ta kampen… Utholdenhet til å ri stormen av er også en egenskap som stadig utvikles.

Hvilket bringer oss til neste punkt: Konflikthåndtering.
En flerbarnsmor er vel den beste fredsmekler du kan finne? Hundre små og store konflikter i løpet av en dag; og det kan til tider være krevende å få alle til å leve i fred med hverandre… Alt fra hvem som skal sitte hvor, til hvem som skal utføre hvilke oppgaver, til å hjelpe partene å finne løsninger for hvordan de kan dele den leken som alle vil leke med – samtidig. Hun er heller ikke redd for å gå i mellom i et basketak, og får alle til å si unnskyld og bli venner igjen etterpå.

Omsorg: For ikke å snakke om at hun vet hvor viktig det er at noen ser deg og bryr seg om deg. Hun kan lytte til både sigende og intetsigende prat i lange tider, for hun vet at det tar tid å få fram det som ligger deg på hjertet. Hun kjenner også verdien i en god klem.

Hun er også en kløpper i forhandlinger (se punktet om motivator) for å få alle til å gå mot samme mål (vitende eller uvitende…;-) og verdsetter de ulikhetene vi er utstyrt med fra naturens side. Vi utfyller hverandre, og sammen utgør vi vår familie.

Så, avslutningsvis kan jeg jo vinkle dette på ulike måter.
Den ene er: Så, hvorfor er ikke flere kvinner ledere? Med all denne kompetansen, burde de jo være overalt!
Eller den andre måten å se det på: Når man allerede har alle disse oppgavene, så er det kanskje godt å komme på jobb og slippe så mye ansvar?

Jeg skal ikke trekke konklusjonen på om det er fordi de ikke slipper til eller ikke er interessert i mer ansvar, for det tror jeg er like individuelt som damene som sitter rundt. Men at begge deler eksisterer, ja det er jeg ganske så sikker på.

Kanskje vi kommer sterkere tilbake om noen år. Verden trenger oss jo 🙂

Advent?

Det nærmer seg advent!

Er det flere enn meg som gleder seg til det er lov å starte på ordentlig?
Det er flere grunner til dette er favoritt-tida mi…
At det er mørkt om kveldene og god anledning til å kose seg inne med tente lys, kakao og ei god bok.
At det er tid for å prioritere det kreative og produktive.
At det er lov å ha det gøy og gjøre masse nytt med ungene.
At ungene har blitt et år eldre siden i fjor, så vi kan gjøre litt flere ting enn i fjor.

Baketid

Ventetid…

Det er så flott å glede seg til noe!

Husker du hvordan det var å glede seg til bursdagen din, og til jul? Sånn dengang da, når et år var utrolig lang tid…? Hvordan står det til med forventningene nå om dagen? Gleder du deg til noe?

Jeg nyter altså å glede meg til jul. Det er helt fantastisk med forventningen. Og den har jo tatt seg opp igjen med barn i huset 🙂 (Da tenker jeg spesielt på det å glede seg til jul!)
Så jeg sparer julemusikken til det blir advent. (Okay, jeg skal jukse litt når jeg må pakke inn tidlige gaver som skal langt vekk…) Og bakingen. Og julebrusen. Og juletreet skal jeg spare helt til lille julaften i år også…

Så vil jeg oppfordre deg til å nyte forventningen, kjenne hvordan den bygger seg opp og skaper høydepunkter når jula endelig er her. Og kanskje spare noe helt til jul? Det kan sannelig være vanskelig for både liten og stor å vente!

Ønsker deg en riktig god høst!

Kurs i Filadelfia Hamar 20. januar

Det blir et kurs over to kvelder, med oppstart tirsdag 20. januar klokka 19:30
Den første kvelden kommer til å handle om hvordan disippelgjøring og penger henger sammen. Du vil også få innsikt i din pengepersonlighet og hvorfor du handler som du gjør.

Den andre kvelden, tirsdag 3. februar, kommer vi til å gå mer praktisk til verks i forhold til din personlige økonomi, hvor det blir anledning til å jobbe med eget budsjett, tips og råd for hverdagen og mye mer.

Tid: 20. januar og 3. februar klokka 19:30
Sted: Filadelfia Hamar, Seminargata 31

Du kan melde deg på her.

Håper å se deg der!

Den vanskelige biten med å nå målene…

Jeg er faktisk nødt til å prioritere.
Tida strekker ikke til alt som jeg må og vil – og ønsker.
Pengene strekker heller ikke til alt…
Så da må det noen harde, ja nettopp, prioriteringer til. Rett og slett for å gjøre det som er viktig.
Ikke bare reagere på det som kastes i mot meg, men ha guts til å kaste ballene selv. Dit jeg vil ha dem.

Gi deg selv anledning til å gå mot målet med faste skritt. Ikke la deg lure til å gjøre alt mulig annet enn det som tar deg til målet.

Og da snakker jeg ikke om de tingene vi må gjøre; som oppvasken for eksempel. Eller vaske en gang i blant. Eller ta en dusj… Du kan jo fortsette lista selv over det som er en uunngåelig del av livet. Men så er det kanskje en del ting vi gjør som ikke er fullt så nyttige. Sitte og surfe i timesvis for eksempel, eller mobilspill, eller tv-titting hele kvelden… Du kan jo fortsette på denne lista også;-)